Foto: Caroline Hansen

Støttefond for mottaksstasjoner

Råfisklaget overtok administrasjonen av støttefondene i 2004, etter styrevedtak. Begrunnelsen var Råfisklagets samfunnsansvar og bidrag til å oppfylle formålsparagrafene i fiskerilovgivningen; Fiskesalgslagsloven §1, Havressursloven § 1.

Formål

Fondene har til formål å yte tilskudd som bidrar til å styrke rammebetingelsene for fiskerinæringen.

Tilskudd kan gis til:
- Drift og investeringer ved mottaksstasjoner for fisk og skalldyr.
- Andre tiltak som kan bidra til å bedre mottaksforholdene i områder med mangelfull infrastruktur.

Beskrivelse

Det finnes fire støttefond for mottaksstasjoner, som alle er organisert som stiftelser i følgende regioner:

  • Finnmark

  • Troms

  • Nordland

  • Trøndelag

Alle stiftelsene har egne styrer som tar beslutninger om støtte. Fondene administrerer midler fra Fylkeskommunene og fra Norges Råfisklag. Hvert fond har en tilskuddsramme som går til å opprettholde mottaksstasjoner i områder med mangelfull infrastruktur. Dette bidrar til å opprettholde og muliggjøre fiskeriene og dermed sysselsetting og bosetting langs hele kysten.

Norges Råfisklag er sekretariat og administrasjon for støttefondene. Dette betyr at Råfisklaget organiserer styremøtene, og setter sammen dokumentasjon og saksframlegg for styret. Råfisklaget har oppfølging av saker og vedtak som styret gjør. Det økonomiske arbeidet med regnskap og utbetalinger gjøres også av Råfisklaget.

Støtten går til etablering, drift eller utbygging av fiskereide mottaksstasjoner.

Søknader om støtte til mottaksstasjoner kan sendes herfra.

Støttefondene ble opprettet på 80-tallet av Fiskeridirektoratet, med startkapital fra Fiskeridepartementet, Fylkeskommunene og Råfisklaget. Administrasjonen av fondene ble i 2004 lagt til Råfisklaget, delvis fordi styret anså dette som en viktig oppgave, og fordi Råfisklaget innehadde nødvendig fiskerikompetanse

Effekten

Mottaksstasjoner gjør det dermed mulig for fiskere å operere i områder der det er langt til fiskekjøpere.

Mottaksstasjonene er også viktige for å kunne gjennomføre omsetningen på  en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. 

Ordningen har stor betydning for lokalsamfunn med begrenset mottakskapasitet, og bidrar til å opprettholde aktivitet i områder med lav kjøperdekning.