Toppen i 2026 ble nådd i uke 11 og 13 med 950+ millioner kroner. Omsetningen per uke 13 inneholder store variasjoner mellom fartøygrupper sammenlignet med fjoråret. Omsetningen av råstoff levert av utenlandske båter er redusert fra vel 1,1 milliarder kroner i 2025 til 0,5 milliarder kroner i 2026. Norske båter har hatt en positiv verdiutvikling på 434 millioner kroner, fra fjorårets vel 6,3 milliarder kroner til et nytt toppnivå på nær 6,8 milliarder kroner. Omsetningen av fersklevert råstoff har økt med 700 millioner kroner til nær 5 milliarder kroner, mens omsetningen av fryst råstoff er redusert med 268 millioner kroner til i underkant av 1,8 milliarder kroner.

69.200 tonn torsk, tilsvarende 48 % av den norske torskekvota nord for 62° N, er landet og omsatt fra norske fartøy i Råfiskagets område pr uke 13 i 2026. Det er 8.900 tonn eller 11 % mindre enn til samme tid i 2025. Kvantumet var da 78.100 tonn som tilsvarte 45 % av kvota. Se detaljer i tabell 3. Kvotereduksjonen som framgår av tabell 3 utgjør 18 %. Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet gjenstod 86.500 tonn av torskekvota pr uke 13 i 2025, mot 70.800 tonn i år.

Verdien av omsatt torskekvantum levert av norske båter pr uke 13 utgjorde vel 4,5 milliarder kroner, opp 0,6 milliarder kroner sammenlignet med samme periode året før. Her står omsetningen av fryst torsk for en verdireduksjon på 62 millioner kroner, mens fersk torsk er opp 677 millioner kroner. 60.140 tonn av nevnte 69.200 tonn var levert fersk til verdi 3,9 milliarder kroner. Tilsvarende for fryst torsk var 9.060 tonn og verdi 0,6 milliarder kroner. Ferskomsetningen målt i kvantum var 5.200 tonn eller 8 % lavere enn året før, mens verdien økte med 21 %. For fryst torsk har vi en kvantumsreduksjon på 29 %, og her er verdien ned 10 %.

Vest-Finnmark på topp

Fisket var preget av stabilt godt vintervær i januar og februar, i sterk kontrast til mars som ga mildvær, lavtrykk og uvær. Vest-Finnmark har i hele perioden ligget på topp kvantumsmessig. Også i år oppholdt silda seg på fjordene i Vest-Finnmark og Nord-Troms til godt ut i februar. Det kan være en forklaring på at fisket lenger vest kom seint i gang, og der var det en tendens at torsken kom dypt langs eggakanten på sin vandring. Eksempelvis Stordjupta utenfor Senja har hele vinteren hatt godt tilsig av stor fin torsk. Prismessig har kjøperne i Vest-Finnmark ledet an og med det tiltrukket seg båter som tidligere år har ventet til fisket naturlig tar seg opp utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten. I år har et tidligfiske etter sei i nevnte områder slått feil, noe som har vært nok et argument for at fisket er mer konsentrert om torsken som hele perioden har vært godt tilgjengelig i Vest-Finnmark. Med små kvoter har mange av båtene fisket det meste av sine torskekvoter utenfor Vest-Finnmark. Når torsken mot slutten av februar ankom Vesterålen i hopetall tiltrukket av sild på gytevandring vestover, hadde mange av de største snurrevadbåtene gjort seg ferdig med torskekvota og var klar for et fiske etter hyse som tradisjonelt beiter på sildeegg. Men i likhet med seien ble det lite futt i hysefisket i området, som nådde en sein topp i uke 13. Mange er bekymret for seibestanden etter vinterens fiske som har gitt magert utbytte. Her har Træna-området vært et hederlig unntak med et oppsving i seifisket.  

Den geografiske fordelinga av torskelandingene fra kystflåten viser at Vest-Finnmark nok en gang kom best ut. 22.610 tonn av totalen på 60.140 tonn er omsatt til kjøpere i regionen, som er eneste med økte leveranser sammenlignet med året før. Troms følger med 15.950 tonn, på samme nivå som i 2025. Størst reduksjon er det i Lofoten/Salten, som er ned 30 % til 6.880 tonn. Det meste av dette er fisket på yttersida av Lofoten der fisket fra uke 9 har tatt seg opp etter at silda gjorde sin ankomst der. Store kvantumsreduksjoner har det også vært i Vesterålen, Øst-Finnmark og området Helgeland-Nordmøre.

Kvotereduksjonen med ei nasjonal torskekvote nord for 62° N på 143.300 tonn utgjør bare 30 % av de ca 480.000 tonnene tilgjengelig for norske fiskere i 2013 og 2014. Dette er også beskrivende for fisketakten under årets vinterfiske med en topp i uke 11 med et kvantum på 9.520 tonn og verdi 637 millioner kroner. Kvantumsmessig er det småtteri sammenlignet med toppuker på vel 25.000 tonn da totalkvoten var på topp. Men verdimessig har vi aldri opplevd maken. Prisene oppnådd under årets vinterfiske nærmer seg 10-gangen sammenlignet med de kr 10,50 pr kg som var gjengs torskepris under vinterfisket i 2013 etter at totalkvoten fra året før var økt med 30 %. Snittprisen pr uke 13 i 2026 er 97,67 kr/kg sløyd uten hode fersklevert torsk, eksklusiv verdien av biprodukter/restråstoff. Prisøkingen er på 31 % sammenlignet med samme periode i 2025, og hele 80 % om vi sammenligner med 2024. Og prisen har bare økt utover i sesongen, og 100 kr+ pr kg har ikke vært uvanlig. Det har vært forskjellig praksis kjøperne imellom med hensyn til prisdifferensiering etter torskestørrelse, sistnevnte var mye mer aktuelt i 2024 og 2025. Fokuset på prisdifferensieringa der 4 kg torsk sløyd uten hode pekte seg ut som et viktig skille tilpasset saltfisk/klippfisk-markedet, ga støtet til at Råfisklaget fra starten av 2026 delte den tradisjonelle vektklassen 2,5-6 kg i to. Snittprisen for størrelsen 4-6 kg har vært høyere enn tilsvarende for 2,5-4 kg, men langtfra så markant som i 2024 og 2025. I mars har gjennomsnittsprisen for fersk torsk faktisk vært høyere enn tilsvarende for fryst torsk. Det er uvanlig, og mange år siden sist. De høye prisene har dempet interessen for eksport av fersk torsk/skrei der prisnivået ikke har utviklet seg i samme positive takt som på førstehåndsomsetningen. En økende andel av landede kvanta er dermed anvendt til produksjon, spesielt salting/klippfisk. Som følge av reduserte landinger i Lofoten, har kjøperne der tilført på bil mye av sitt kvantum til tørrfiskproduksjon. Dette er kvanta som for en stor del er beregnet for lutefiskproduksjon og konsum innenlands.  

I tillegg til torsken som står for 68 % av omsetninga pr uke 13 for norske båter og som representerer størst verdiøking sammenlignet med fjoråret, har det vært verdiøking for hyse, reke, brosme og kvitlange. For de to sistnevnte er fisket de siste 2 årene underlagt strenge nasjonale reguleringer, men omsetningen har likevel økt både i kvantum og verdi. Disse utgjør ikke stort når vi ser på Råfisklagets totale omsetning, men er likevel av stor betydning for de som tyr til et blandingsfiske med et økende antall bifangstprosenter å forholde seg til, for å unngå å belaste beskjedne torskekvoter. Når det gjelder hysa er det først og fremst frystomsetningen som gir pluss, mens for reka kommer verdiøkingen hovedsakelig av endret produktmix av fryst råstoff med økt andel høypriset koktreke. Sei, snøkrabbe, kongekrabbe og snabeluer er arter med størst verdireduksjon. Seikvantumet er kraftig redusert, det gjelder både for kystflåten og trålerene, og til tross for positiv prisutvikling er verdien redusert fra 549 til 431 millioner kroner. Også når det gjelder kongekrabben er det reduserte landinger som gjør sitt til at førstehåndsverdien er redusert, fra 258 til 161 millioner kroner. Snøkrabben er en av få arter med negativ prisutvikling, som sammen med større andel av landingene i form av levendekrabbe har resultert i en verdireduksjon fra 518 til 480 millioner kroner pr uke 13 de to siste årene.

Til sammen 3.357 fartøy inkludert fritidsbåter har sørget for 39.393 enkeltleveranser til totalt 185 fiskekjøpere de 13 første ukene i 2026. I samme periode i 2025 var antallet 3.633 fartøy, 42.459 leveranser og 199 kjøpere.

I løpet av første kvartal 2026, uten å ta hensyn til størrelsesfordeling eller om fangstene er omsatt ferske eller fryste, har norske fiskere i gjennomsnitt oppnådd 31 % høyere priser for torsk, 40 % høyere for hyse og 36 % økte priser for sei sammenlignet med samme periode i 2025. En tilsvarende betraktning for ombordfryste reker til pilling, viser en prisøkning på 8 %.

Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.