Minsteprisen – fortsatt avgjørende for fiskerne
12. desember skjer det igjen. Norges Råfisklag møter fiskekjøpernes interesseorganisasjoner for å forhandle om minstepriser for den kommende vintersesongen. Der blir vi enige om prisene som skal gjelde under det som for mange fiskere er den viktigste sesongen i året – vinterfisket etter skrei.
10. des. 2025 - Lisbeth Nikolaisen Drotz
Men hvorfor er det Norges Råfisklag som forhandler minstepris på vegne av fiskerne?
For å svare på det, må vi nesten 100 år tilbake i tid. På 1920-tallet rammet dårlige markedsforhold og lav lønnsomhet fiskerne hardt. Situasjonen ble ikke bedre av manglende eksportmuligheter under første verdenskrig, eller det påfølgende børskrakket i USA. Inntekten til fiskerne var vilkårlig og avhengig av hva fiskekjøperne var villige til å betale.
Men i løpet av de neste årene fikk fiskerne nok.
Fiskebåter tett i tett ved Brodtkorb-kaia, Nordre våg i Vardø (1910-1920).
Et fellesskap som fungerer
For å sikre bedre rettigheter og stabile priser ble Råfiskloven innført i 1938. Samtidig ble Norges Råfisklag etablert av fiskerne selv. Råfisklaget fikk ansvar for førstehåndsomsetningen av fisk, med unntak av pelagiske arter, hele veien fra Finnmark til Nordmøre.
Selv om lover og markeder har endret seg, består Råfisklagets grunnverdier fra 1938: fiskerne har medbestemmelse over hvordan fisken de leverer blir solgt.
Omsetningssjef i Norges Råfisklag, Willy Godtliebsen
Omsetningssjef i Norges Råfisklag Willy Godtliebsen har deltatt i prisforhandlinger siden han begynte i Råfisklaget 1985.
– Med Råfisklaget i spissen håndteres det i dag over 150 000 leveranser årlig gjennom fiskernes fellessystem. Uten oss hadde hver av dagens 4 500 fiskere måtte forhandle pris på egen fangst, forteller han.
I mange tiår kunne det gå en kule varmt under forhandlingene. I dag er det roligere stemning rundt bordet, spesielt etter at dynamisk minstepris på torsk kom på plass høsten 2016.
Et mer fleksibelt system
Men hva betyr dynamisk minstepris? Kort fortalt blir prissystemet i fiskerinæringen mer fleksibelt for både fisker og fiskekjøper med dynamisk minstepris. I stedet for én fast minstepris som gjelder hele vintersesongen, justeres prisen automatisk hver 14. dag i takt med tilbud, etterspørsel, sesong og tilgang.
Før den dynamiske prismodellen ble innført for snart ti år siden var det helt avgjørende at prisen under hovedforhandlingen i desember ble riktig, slik at både fisker og kjøper kunne tjene penger i en uforutsigbar spagat mellom naturens nykker, og etterspørsel og betalingsvilje i markedet.
Men selv om viktige gjennomslag som dynamisk minstepris har gjort systemet mer fleksibelt, er desemberforhandlingene fortsatt helt sentrale.
Prisdrøftelsene gjelder de fleste fiskeslag som står på Råfisklagets liste over minstepriser, og gjelder for perioden januar til april. Gjennom disse forhandlingene får fiskerne være med og bestemme hvordan fisken deres skal selges. Minsteprisen fungerer som et gulv i markedet og gir trygghet og forutsigbarhet i en næring der det kreves store investeringer.
- På prisforhandlingene 12. desember skal vi også diskutere nye størrelsesinndelinger på torsk, avslutter Godtliebsen.
Se film og datamodell: Slik regnes den dynamiske minstepisen ut!
Fakta om minstepris:
-
Minstepriser brukes for å sikre fiskernes inntektsgrunnlag i en uforutsigbar næring.
-
Fiskesalslagslova (tidligere Råfiskloven) gir fiskesalgslagene i Norge rett til å fastsette minstepriser etter forhandling med kjøpernes organisasjoner, noe som har vært viktig for stabilitet i fiskerinæringen siden 1938.
-
Tradisjonelt har det vært tre hovedforhandlinger i året for de fleste fiskeslag. For andre arter har det holdt med en forhandling i året, gjerne i forkant av sesong, eksempelvis hvalkjøtt, reke, kongekrabbe, taskekrabbe, vassild, hummer, sjøltilvirket tørrfisk, kamskjell, tang/tare m.fl.
-
Som følge av flere krevende forhandlinger med høy temperatur der partene ikke klarte å komme til enighet, og der Råfisklaget hadde retten til å fastsette minstepris, ble det litt ut på 2000-tallet i lovs form innført en meklingsnemnd som kunne innkalles i tilfelle brudd i forhandlingene.
-
Dynamisk minstepris ble innført som prøveordning for torsk i september/oktober 2016. Senere også for sei, hyse, kongekrabbe og rognkjeks.
-
Den dynamiske minsteprisen justeres automatisk hver 14. dag ved hjelp av en datamodell som er basert på snittpris betalt til fisker for fersk og fryst fisk og eksportpriser for fiskeprodukter. For kongekrabbe justeres den dynamiske minsteprisen månedlig.
Representanter fra disse organisasjonene forhandler minsteprisen:
-
Norges Råfisklag, på vegne av fiskerne.
-
Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, på vegne av kjøperne.
-
Riksmekleren, som er en nemd, mekler i tilfelle partene ikke blir enige.
Her finner du alle minstepriser
Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.
