Både fiskerier og vær er inne i et sesongskifte, og førte til at levert mengde fisk og skalldyr fra kystfiskebåtene ble redusert forrige uke. Kong vinter gjorde et comeback med full styrke i nord og hindret mange båter fra å fiske. Mange har fisket sin tildelte torskekvote og levert kvantum av arten er dermed avtagende. Det betyr også at andre arter slik som sei og hyse øker. Det var også økte leveranser av ombordfryste råvarer fra havfiskebåter forrige uke, spesielt av hyse.
27. apr. 2026 - Audun Reiertsen, Brynjar Torsteinsson, Ann-Rita Thoresen & Willy Godtliebsen.
Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 17. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. millioner kroner.
Råfisklagets omsetning i uke 17 utgjør 168 millioner kroner (foreløpig tall), ned fra 542 millioner kroner uken før. Av omsetningen i uke 17 stod utenlandske fartøy for 19 millioner kroner. For norske fartøy utgjorde omsetningen 149 millioner kroner, som var fordelt med 106 millioner kroner på fersklevert råstoff og 42 millioner kroner på fryst råstoff.
Tilsvarende uke i fjor ga ei totalomsetning på 241 millioner kroner, der 41 millioner kroner gjaldt landinger fra utenlandske båter. Omsetningen for norske båter var 200 millioner kroner, fordelt med 143 på fersk og 57 på fryst råstoff.
Hittil i år (per uke 17) er Norges Råfisklags omsetning kommet opp i totalt 9.268 millioner kroner. Herav utgjør utenlandske landinger 691 millioner kroner. Norske fartøy står for resterende verdi på 8.577 millioner kroner, fordelt med 6.113 millioner på fersk og 2.464 millioner på fryst. Omsetningen til samme tid i fjor utgjorde 9.488 millioner kroner, herav 1.601 millioner kroner etter landing fra utenlandske fartøy. For norske båter var omsetningen pr uke 17 i fjor på 7.887 millioner kroner, fordelt med 5.372 på fersk og 2.515 på fryst råstoff. Omsetningen for norske båter er dermed økt med 690 millioner kroner. Det er fersklevert råstoff som står for økningen, opp 741 millioner kroner der torsken står for 614 millioner kroner av økningen, mens for fryst er det en reduksjon på 51 millioner kroner. Totalt sett er det en nedgang i omsetningsverdi på 220 millioner kroner der omsetning fra utenlandske fartøy står for en reduksjon på 910 millioner kroner.
Video: fisker Sigrid Aune Mathisen fanget dette magiske øyeblikk under fiske utenfor kysten av Finnmark forrige uke.
Råfisklagets omsetning for norske båter i uke 17 i år fremgår av tabell 1, med fordeling på fersk/fryst/tørket råstoff, og per fiskeslag.
Tabell 1: Omsetning for norske båter fordelt pr fersk/fryst/tørket og pr fiskeslag.
Foreløpige tall for fryst råstoff fra norske båter i uke 17 viser 952 tonn til verdi 42 millioner kroner. Det er ned fra 222 millioner kroner uka før. Torsk, reke og snøkrabbe stod for det meste med henholdsvis 17, 14 og 8 millioner kroner, og for øvrig slik det fremgår av tabell 1.
Når det gjelder landinger av fryst råstoff fra norske båter til nøytrale fryselager i uke 17, har vi følgende hovedtall: Totalt 3.710 tonn, opp fra 3.023 tonn levert uka før, herav:
2.517 tonn hyse
591 tonn torsk
206 tonn reke
150 tonn sei
Rekekvantumet var levert av 1 båt. 2.933 tonn fisk var levert av 5 trålere, 2 autolinebåter leverte 333 tonn, og i tillegg var det 2 snurrevadfangster på 238 tonn. Trålernes leveranser bestod i hovedsak av 2.216 tonn hyse, 432 tonn torsk og 80-90 tonn hver av snabeluer, uer og sei. På autolina var det mest av hyse med 219 tonn, deretter torsk med 68 tonn. På snurrevad var det en blanding av 90 tonn torsk, 81 tonn hyse og 65 tonn sei.
Omsetningen av fersklevert råstoff i uke 17 utgjør 106 millioner kroner, ned fra 280 millioner kroner i uke 16. Torsk, hyse, sei, kongekrabbe og snøkrabbe var størst i verdi med 49 millioner kroner for torsken, og henholdsvis 12 og 11 for hyse og sei, og vel 5 millioner kroner for hver av de to krabbeartene.
Tabell 2 og 3 viser fordelingen av landingene av fersk torsk pr leveringssone og redskap (unntatt trål), med tilhørende snittpriser i uke 17 i år og i fjor. De to tabellene er basert på omsetning av kvalitet A og ekstra, der alle leveringstilstander inngår, men der snittprisene er omregnet til sløyd uten hode-priser, eksklusiv restråstoff.
Tabell 2: Omsetning av fersk torsk, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad. Eksklusiv restråstoff.
Tabell 3. Priser av fersk torsk per redskap, A og ekstra kvalitet fra norske båter, eksklusiv restråstoff.
Omsetningen av fersk torsk i uke 17 havnet på 770 tonn til en verdi på 49 millioner kroner, ned fra 2.878 tonn og 184 millioner kroner uken før. Toppuka så langt i år var uke 11 med 9.517 tonn og 637 millioner kroner. I uke 17 i fjor ble det omsatt 1.955 tonn til 93 millioner kroner.
Den geografiske fordelingen av omsetningen i uke 17 er vist i tabell 2, hvor det fremgår at størst kvantum ble levert i Vest-Finnmark, etterfulgt av Øst-Finnmark, Vesterålen, Lofoten/Salten og Troms. Kvantumet er fordelt per redskap slik:
388 tonn på snurrevad
235 tonn på garn
75 tonn på line
65 tonn på juksa
Snittpriser per redskap viser fremdeles høyest snittpris for snurrevad-torsk (SLUH) med 97,67 kr/kg i snitt. Høyest snittpris i Vest-Finnmark med 98,49 kr/kg. Viser for øvrig til tabell 2 og 3 for pris-oversikt per redskap og sone.
Som tidligere år blir det også i 2026 levert levende torsk til mellomlagring i merd. Per uke 17 har 6 fartøy til sammen satt 628 tonn levende torsk i merd, mot 694 tonn levert av 6 fartøy til samme tid i fjor. De første leveringene skjedde 3. februar, like etter at årets ordning for kvotebonus startet opp 1. februar. Hver uke viser følgende oppsummering:
47 tonn i uke 6
194 tonn i uke 7
93 tonn i uke 8
102 tonn i uke 9
60 tonn i uke 10
64 tonn i uke 11
8 tonn i uke 12
12 tonn i uke 14
22 tonn i uke 15
11 tonn i uke 17
Hittil i 2026 er det omsatt 73.054 tonn fersk torsk til en verdi på 4.805 millioner kroner, mot 83.788 tonn og 4.191 millioner kroner samme periode i fjor. Dette utgjør en endring på -13 % i kvantum og +15 % i verdi fra fjoråret. Fordelingen av omsatt kvantum per område hittil i år er slik:
Vest-Finnmark med 27.070 tonn hittil i år, mot 27.710 tonn i fjor.
Troms med 18.484 tonn hittil i år, mot 19.908 tonn i fjor.
Vesterålen med 10.847 tonn hittil i år, mot 13.785 tonn i fjor.
Lofoten/Salten med 8.935 tonn hittil i år, mot 12.891 tonn i fjor.
Øst-Finnmark med 7.036 tonn hittil i år, mot 8.769 tonn i fjor.
Helgeland-Nordmøre med 83 tonn hittil i år, mot 724 tonn i fjor.
Fordelt på redskap er det hittil i år tatt mest på garn med 35.927 tonn mot 40.729 tonn samme periode i fjor, deretter snurrevad med 27.533 tonn i år mot 33.380 tonn i fjor. På juksa er det tatt 4.9993 tonn hittil i år, mot 5.054 tonn i fjor. På line er det hittil i år fanget 3.398 tonn, mot 3.290 tonn i fjor, og for trål er kvantum fersk torsk 1.014 tonn i år mot 1.299 tonn i fjor.
Omsetningen av fersk sei i uke 17 havnet på 463 tonn til en verdi på 11,2 millioner kroner, en nedgang fra 796 tonn og 19,7 millioner kroner uken før. Av kvantumet i uke 17 er det følgende redskapsfordeling:
245 tonn på snurrevad
122 tonn på garn
62 tonn på not
27 tonn på juksa
7 tonn på line/autoline
Forrige uke leverte Einar Erlend 62 tonn sei fanget med seinot til Havøysund Fisk. Dette er den andre seinotfangsten registrert i år i Råfisklagets distrikt. Totalt er det hittil landet 107 tonn sei tatt med seinot.
For den totale omsetningen av fersk sei i uke 17 ser vi at størst kvantum er landet i Vest-Finnmark, ellers spredt, jf. tabell 4.
Tabell 4: Omsetning av fersk sei, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line, snurrevad og not, eksklusiv restråstoff.
Hittil i år havner omsetningen av fersk sei på 13.891 tonn til 306 millioner kroner, mot 20.272 tonn og 327 millioner kroner til samme tid i fjor. Fordelingen av omsatt kvantum per område hittil i år fordeler seg slik:
Vesterålen: 3 321 tonn i 2026, ned fra 5 414 tonn i 2025
Lofoten/Salten: 2 704 tonn, betydelig lavere enn 7 659 tonn året før
Troms: 2 659 tonn, ned fra 3 906 tonn i 2025
Vest‑Finnmark: 2 310 tonn, opp fra 1 161 tonn i 2025
Helgeland: 1 633 tonn, opp fra 1 235 tonn året før
Øst‑Finnmark: 432 tonn, noe lavere enn 483 tonn i 2025
Nordmøre: 371 tonn, opp fra 258 tonn i 2025
Sør‑Trøndelag: 235 tonn, ned fra 370 tonn året før
Tallene så langt i år for 2026 viser lavere fangster enn i 2025 i flere av de største distriktene, særlig i Lofoten/Salten, Vesterålen og Troms. Samtidig har Vest‑Finnmark og Helgeland hatt en tydelig økning, og også Nordmøre viser positiv utvikling. Totalt sett preges bildet av nedgang i de største områdene, delvis veid opp av økt aktivitet i enkelte distrikter.
Kvantumet fersklevert hyse i uke 17 er 507 tonn til en verdi på 12,4 millioner kroner, en nedgang fra 829 tonn til 20,7 millioner kroner uken før. Hittil i år er det omsatt 10.157 tonn fersk hyse til totalt 245 millioner kroner, mot 11.611 tonn og 198 millioner kroner til samme tid i fjor. Tabell 5 viser den geografiske spredningen av ferskhysefisket i uke 17.
Av totalen på 507 tonn fersk hyse er det følgende redskapsfordeling:
393 tonn på snurrevad
66 tonn på line/autoline
47 tonn på garn
Tabell 5: Omsetning av fersk hyse, krokfanget, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad, eksklusiv restråstoff.
Sammenlignet med uke 17 i 2025 viser 2026 en tydelig økning i prisene på fersk hyse i alle distrikter, med særlig høye nivåer i Vest‑Finnmark og Nordmøre. Volummessig er utviklingen mer variert, med økning i Øst‑Finnmark og Vesterålen, mens flere andre områder har lavere levert kvantum enn i fjor. Samlet sett preges markedet av sterkt prisnivå til tross for lavere kvantum i flere distrikt.
Det ble levert 32 tonn ferske reker i uke 17, til en samlet verdi på 2,8 millioner kroner. En nedgang fra 47 tonn og 4,3 millioner kroner uka før. Per fangstfelt er det følgende fordeling:
Varangerfjorden – 11,5 tonn
Laksefjorden – 6,9 tonn
Lyngenfjorden – 2,7 tonn
Glomfjorden – 2,4 tonn
Ullsfjorden – 2,2 tonn
Under 2 tonn i øvrige fangstfelt.
Ferskrekefisket foregår hele året, men det er høyest aktivitet på sommerhalvåret. Kvantumet per uke økes vanligvis fra april og utover sommeren. Det må tillegges at kvantumet som fiskes kan variere en del fra uke til uke slik at kvantum som fiskes i løpet av sommeren kan være på høyde med kvantum som fiskes også vinterstid. De største ukes-kvantaene året gjennom kommer imidlertid på sommerhalvåret.
Siden starten av året har ferskrekefisket variert fra 7 til 47 tonn per uke, der uke 16 er en foreløpig topp hittil i år. Så langt i år er det omsatt 398 tonn fersk reke til en verdi på 36 millioner kroner. Herav utgjør fersk kokt reke 293 tonn og rå-reke til pilling 105 tonn. Så langt i år er det følgende fordeling på fangstfelt:
Kvænangen: 121 tonn
Varangerfjorden (indre og ytre): 66 tonn
Lyngenfjorden: 60 tonn
Vågsfjorden: 30 tonn
Andfjorden: 23 tonn
Laksefjorden: 21 tonn
Porsangerfjorden: 18 tonn
Ullsfjorden: 15 tonn
Under 15 tonn i øvrige fangstfelt.
Merk at denne fordelingen normalt sett endrer seg gjennom året da en stor andel av ferskrekekvantumet tas i Varangerfjorden om sommeren.
I uke 17 ble det levert 62 tonn fersk snøkrabbe, ingen fryste landinger av snøkrabbe i uke 17. Uken før ble det levert 100 tonn snøkrabbe totalt og ingen fryste landinger denne uken heller.
Hele kvantumet på 62 tonn fersk ble omsatt ved landing og utgjorde en total verdi på 5,2 millioner kroner. Omsetning av fersk snøkrabbe uka før var 100 tonn til 8 millioner kroner. Så langt i år er det omsatt 3.805 tonn fersk snøkrabbe til verdi 264 millioner kroner og en snittpris på 69,47 kr/kg. Til samme tid i fjor var det omsatt 1.325 tonn fersk snøkrabbe til verdi 111 millioner kroner og en snittpris på 83,57 kr/kg.
Når det gjelder ombordfryste klør er det levert 3.203 tonn produktvekt så langt i år. Til samme tid i fjor var det levert 5.800 tonn produktvekt. Av det leverte kvantumet i år er 1.513 tonn omsatt til verdi 271 millioner kroner. Samme periode i fjor var det omsatt 2.242 tonn fryst til verdi 475 millioner kroner.
Hittil i år (per uke 17) er samlet omsetningsverdi for snøkrabbe 535 millioner kroner, mot 585 millioner kroner til samme tid i fjor.
Omsetningen av fersk vassild har pågått siden uke 3 og utgjør nå totalt 6.804 tonn. Fordelt per uke har vi følgende oversikt så langt i år:
Uke 3 – 834 tonn
Uke 4 – 729 tonn
Uke 5 – 388 tonn
Uke 7 – 330 tonn
Uke 11 – 851 tonn
Uke 12 – 909 tonn
Uke 16 – 2.179 tonn
Uke 17 – 541 tonn
Så langt i år er det levert mest fersk vassild i løpet av uke 16. Dette kvantumet, og hele kvantumet så langt i år, er i all hovedsak kjøpt av Pelagia på Træna. Fisket etter vassild foregår langt til havs utenfor Træna i Nordland.
Fisket etter fersk rognkjeks utgjorde 55 tonn levert vekt (produktvekt), til en samlet verdi på 1,5 millioner kroner. Dette fordeler seg med 48 tonn rund rognkjeks til pris 19,83 kr/kg og 7 tonn rogn til pris 82,75 kr/kg. En nedgang fra uken før når det var levert 94 tonn til verdi 3 millioner kroner, fordelt med 79 tonn rund og 15 tonn rogn. Kvantum fordelt per sone viser at det i all hovedsak er i Troms det er aktivitet med 50 tonn levert vekt av totalen, fordelt per mottak i Troms er det Nord Senja Fisk i Botnhamn som står for det meste innenfor sonen med 24 tonn rund etterfulgt av Brødrene Karlsen på Husøya med 12 tonn rund. Største kjøper av rogn befinner seg også i Troms der 2 tonn er kjøpt inn ved Karlsøybruket.
Rognkjeksfisket har de senere årene sett et økende omfang av leveranser av rund rognkjeks. Skal en sammenligne lengre tilbake i tid må kvantum rund rognkjeks omregnes til rognvekt. Omregnet rognvekt med faktor 5,54 utgjør kvantumet i uke 16 i år et forholdvis høyt kvantum sett i forhold til aktiviteten de siste årene. Det er imidlertid enda et stykke igjen til rekorden på 141 tonn rogn i uke 17, 2001.
Hittil i 2026 er det levert 62 tonn rognvekt til verdi 6,3 millioner kroner. Det gjenstår enda å se hvordan fisket utvikler seg se og om det vil kunne måle seg med tidligere toppår. Nærmest i tid finner vi 2020 med 137 tonn rognvekt med en total verdi på 20,3 millioner kroner. Om vi sammenligner tilbake til 1995 var rekordåret i 2002 med 813 tonn rognvekt til verdi 23,7 millioner kroner.
fartøy fikk fangst
vågehval fanget
vågehval totalt
vågehval på samme tid i fjor
Klikk her for å laste ned word-versjonen av fisknytt.
Klikk her for å laste ned tabeller for uke 17 i excel-versjon.
Se gjennomsnittspriser for fersk fisk pr. uke 17 og hittil i år.

Tabellene viser totalt antall fartøy som levert i området, fordelt på sted og redskap. For hver art (torsk, hyse og sei) er det oppgitt høyeste registrerte fangst per enkeltfartøy innen den aktuelle gruppen. Tallene representerer dermed maksimal fangst per art og ikke samlet fangst for alle fartøy. Dersom én båt har størst fangst av torsk og en annen båt har størst fangst av sei, vil tabellen vise høyeste registrerte fangst for hver art, selv om det er ulike fartøy som står bak disse fangstene.
(Alle kvanta i rund vekt.)
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten/Salten
Helgeland-Nordmøre
Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.
Vi lager nye nettsider og dine tilbakemeldinger er viktig for at vi skal kunne lage en best mulig opplevelse for alle våre brukere.