Så langt i årets skreisesong har kystfiskeflåten levert mest torsk til fiskemottakene i Vest-Finnmark. Fiskemottakene i Vest-Finnmark og Troms har tatt imot større kvantum sammenlignet med fjoråret sesong, og reduksjonen er størst i Vesterålen og Lofoten. Uværet herjet nesten hele forrige uke og hindret de fleste båter fra å fiske. Havfiskeflåten står han av og leverer for tiden hyse, torsk, sei, snabeluer og snøkrabbe. Flere av trålerne er nå i ferd med å legge om fangstingen fra fisk til reke.
23. mar. 2026 - Audun Reiertsen, Ann-Rita Thoresen & Willy Godtliebsen
Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 12. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. millioner kroner.
Råfisklagets omsetning i uke 12 utgjør 687 millioner kroner (foreløpig tall), ned fra 964 millioner kroner uken før, som er toppuka så langt i år. Av omsetningen i uke 12 stod utenlandske fartøy for 113 millioner kroner. For norske fartøy utgjorde omsetningen 574 millioner kroner, som var fordelt med 457 millioner kroner på fersklevert råstoff og 117 millioner kroner på fryst råstoff.
Tilsvarende uke i fjor som også var ei uværsuke, ga ei totalomsetning på 543 millioner kroner, der 175 millioner kroner gjaldt landinger fra utenlandske båter. Omsetningen for norske båter var 368 millioner kroner, fordelt med 255 på fersk og 113 på fryst råstoff.
Hittil i år (per uke 12) er Norges Råfisklags omsetning kommet opp i totalt 6.285 millioner kroner. Herav utgjør utenlandske landinger 406 millioner kroner. Norske fartøy står for resterende verdi på 5.880 millioner kroner, fordelt med 4.316 millioner på fersk og 1.564 millioner på fryst. Omsetningen til samme tid i fjor utgjorde 6.431 millioner kroner, herav 993 millioner kroner etter landing fra utenlandske fartøy. For norske båter var omsetningen pr uke 12 i fjor på 5.439 millioner kroner, fordelt med 3.647 på fersk og 1.791 på fryst råstoff. Omsetningen for norske båter er dermed økt med 441 millioner kroner. Det er fersklevert råstoff som står for økningen, opp 669 millioner kroner der torsken står for nesten hele økningen, mens for fryst er det en reduksjon på 227 millioner kroner. Totalt sett er det en nedgang i omsetningsverdi på 146 millioner kroner der omsetning fra utenlandske fartøy står for en reduksjon på 587 millioner kroner.
Video: Soloppgang mandagsmorgen i Vesterålen om bord på snurrevadbåten KE-TO, med skipper Rune Tetlie i styrhuset. Fotograf: Lisbeth Nikolaisen Drotz, Norges Råfisklag.
Råfisklagets omsetning for norske båter i uke 12 i år fremgår av tabell 1, med fordeling på fersk/fryst/tørket råstoff, og per fiskeslag.
Tabell 1: Omsetning for norske båter fordelt pr fersk/fryst/tørket og pr fiskeslag.
Foreløpige tall for fryst råstoff fra norske båter i uke 12 viser 1.870 tonn til verdi 117 millioner kroner. Hyse, torsk, snøkrabbe og sei stod for det meste med henholdsvis 41, 37, 28 og 6 millioner kroner, og for øvrig slik det fremgår av tabell 1.
Når det gjelder landinger av fryst råstoff fra norske båter til nøytrale fryselager i uke 12, har vi følgende hovedtall: Totalt 3.877 tonn, herav:
1.611 tonn hyse
1.108 tonn torsk
520 tonn sei
307 tonn snøkrabbe
174 tonn snabeluer
Av totalen var 3.262 tonn levert av 8 trålere, 167 tonn levert av 2 snurrevadfartøy, 1 garnbåt leverte 142 tonn, og snøkrabbekvantumet var levert 2 båter. Trålernes leveranser bestod i hovedsak av 1.539 tonn hyse, 921 tonn torsk, 474 tonn sei og nevnte kvantum snabeluer.
Omsetningen av fersklevert råstoff i uke 12 utgjør 457 millioner kroner, ned fra 734 millioner kroner i uke 11. Torsk, hyse, sei, vassild og snøkrabbe var størst i verdi med 405 millioner kroner for torsken, og henholdsvis 13, 9, 9 og 8 millioner kroner for de øvrige.
Tabell 2 og 3 viser fordelingen av landingene av fersk torsk pr leveringssone og redskap (unntatt trål), med tilhørende snittpriser i uke 12 i år og i fjor. De to tabellene er basert på omsetning av kvalitet A og ekstra, der alle leveringstilstander inngår, men der snittprisene er omregnet til sløyd uten hode-priser, eksklusiv restråstoff.
Tabell 2: Omsetning av fersk torsk, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad. Eksklusiv restråstoff.
Tabell 3. Priser av fersk torsk per redskap, A og ekstra kvalitet fra norske båter, eksklusiv restråstoff.
Omsetningen av fersk torsk i uke 12 havnet på 6.070 tonn til en verdi på 405 millioner kroner, ned fra 9.517 tonn og 637 millioner kroner uken før, som var toppuke så langt i år. Samme uke i fjor ble det omsatt 4.183 tonn til 210 millioner kroner.
Den geografiske fordelingen av omsetningen i uke 12 er vist i tabell 2, hvor det fremgår at størst kvantum ble levert i Vest-Finnmark, etterfulgt av Troms, Lofoten/Salten, Vesterålen og Øst-Finnmark. Kvantumet er fordelt per redskap slik:
3.263 tonn på garn
2.042 tonn på snurrevad
609 tonn på juksa
148 tonn på line
Snittpriser per redskap viser fremdeles høyest snittpris for snurrevad-torsk (SLUH) med 100,26 kr/kg i snitt. Høyest snittpris i Vesterålen og Lofoten/Salten, begge med ca.101,30 kr/kg. Viser for øvrig til tabell 3 for pris-oversikt per redskap og sone.
Som tidligere år blir det også i 2026 levert levende torsk til mellomlagring i merd. Per uke 12 har 6 fartøy til sammen satt 568 tonn levende torsk i merd, mot 660 tonn levert av 6 fartøy til samme tid i fjor. De første leveringene skjedde 3. februar, like etter at årets ordning for kvotebonus startet opp 1. februar. Hver uke viser følgende oppsummering:
47 tonn i uke 6
194 tonn i uke 7
93 tonn i uke 8
102 tonn i uke 9
60 tonn i uke 10
64 tonn i uke 11
8 tonn i uke 12
Hittil i 2026 er det omsatt 51.160 tonn fersk torsk til en verdi på 3.356 millioner kroner, mot 54.169 tonn og 2.719 millioner kroner samme periode i fjor. Dette utgjør en endring på -6 % i kvantum og +23 % i verdi fra fjoråret. Fordelingen av omsatt kvantum per område hittil i år fordeler seg slik:
Vest-Finnmark med 19.834 tonn hittil i år, mot 16.702 tonn i fjor.
Troms med 13.621 tonn hittil i år, mot 13.123 tonn i fjor.
Vesterålen med 7.774 tonn hittil i år, mot 10.496 tonn i fjor.
Lofoten/Salten med 4.906 tonn hittil i år, mot 7.190 tonn i fjor.
Øst-Finnmark med 4.595 tonn hittil i år, mot 6.195 tonn i fjor.
Helgeland-Nordmøre med 429 tonn hittil i år, mot 462 tonn i fjor.
Fordelt på redskap er det hittil i år tatt mest på garn med 23.546 tonn mot 25.101 tonn samme periode i fjor, deretter snurrevad med 21.178 tonn i år mot 22.948 tonn i fjor. På juksa er det tatt 2.943 tonn hittil i år, mot 2.876 tonn i fjor. På line er det hittil i år fanget 2.356 tonn, mot 2.086 tonn i fjor, og for trål er kvantum fersk torsk 1.014 tonn i år mot 1.126 tonn i fjor.
Omsetningen av fersk sei i uke 12 havnet på 391 tonn til en verdi på 8,8 millioner kroner, ned fra 858 tonn og 19,5 millioner kroner uken før. Av kvantumet i uke 12 er det følgende redskapsfordeling:
310 tonn tatt med garn
69 tonn med snurrevad
8 tonn på juksa
2 tonn med trål
Mesteparten av kvantumet er landet i Lofoten/Salten, deretter Helgeland, vist i tabell 4. Største endringen vi ser sammenliknet med samme uke i fjor er en nedgang på 380 tonn i omsatt kvantum i Lofoten/Salten, og en liten økning i landinger på Helgeland.
Hittil i år havner omsetningen av fersk sei på 11.343 tonn til 245 millioner kroner, mot 17.850 tonn og 283 millioner kroner til samme tid i fjor. Fordelingen av omsatt kvantum per område hittil i år fordeler seg slik:
Vesterålen med 3.082 tonn, en nedgang på 35 % fra samme periode i fjor
Troms med 2.457 tonn, ned 32 % fra samme periode i fjor
Lofoten/Salten med 2.355 tonn, en nedgang på 65 % fra samme periode i fjor
Helgeland med 1.312 tonn, en økning på 30 % fra samme periode i fjor
Vest-Finnmark med 1.167 tonn, en økning på 100 % fra samme periode i fjor
Nordmøre med 328 tonn, en økning på 50 % fra samme periode i fjor
Størst endring ser vi i Vest-Finnmark, hvor det er omsatt dobbelt så mye fersk sei hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Tabell 4: Omsetning av fersk sei, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line, snurrevad og not, eksklusiv restråstoff.
Kvantumet fersklevert hyse i uke 12 er 539 tonn til en verdi på 12,9 millioner kroner, en nedgang fra 934 tonn og 22,8 millioner kroner uka før. Hittil i år er det omsatt 6.201 tonn fersk hyse til totalt 147 millioner kroner. Tabell 5 viser den geografiske spredningen av ferskhysefisket i uke 12, her ser vi at det er omsatt størst kvantum i Vesterålen, deretter Øst-Finnmark, Lofoten/Salten. Det fremgår også at årets fiske utenfor Lofoten er langt lavere enn til samme tid i fjor.
Av totalen på 539 tonn fersk hyse er det følgende redskapsfordeling:
366 tonn på snurrevad
111 tonn på line/autoline
60 tonn på garn
Tabell 5: Omsetning av fersk hyse, krokfanget, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad, eksklusiv restråstoff.
Med virkning f.o.m. 1. mars til 31. mai 2026 er det forbud mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område. Reguleringen medfører at det vil være betydelig lavere omsetning av kongekrabbe i tiden frem til 31. mai. Ved inngangen til fredningsperioden viser omsetningen et totalt kvantum på 319 tonn til verdi 155 millioner kroner. Til samme tid i fjor var det landet 510 tonn til verdi 250 millioner kroner.
Omsetningen av fersk kongekrabbe i uke 12 utgjorde 21,4 tonn til verdi 2 millioner kroner. En økning fra forrige ukes 7,8 tonn og 0,7 millioner kroner. Av dette var under 300 kg tatt i kvoteregulert område, og 21 tonn i uregulert område.
I uke 12 ble det levert 430 tonn snøkrabbe, hvorav 124 tonn fersk (rund vekt) tatt av 4 fartøy og 206 tonn fryste og glaserte klør (produktvekt). Hele kvantumet på 124 tonn fersk ble omsatt ved landing og utgjorde en total verdi på 8,4 millioner kroner til snittpris 67,62 kr/kg. En reduksjon fra 327 tonn og 23,4 millioner kroner uka før.
Så langt i år er det omsatt 3.121 tonn fersk snøkrabbe til verdi 213 millioner kroner og en snittpris på 68,27 kr/kg. Til samme tid i fjor var det omsatt 471 tonn fersk snøkrabbe til verdi 42 millioner kroner og en snittpris på 89,22 kr/kg.
Videre er det hittil i år levert 2.905 tonn produktvekt av fryste glaserte klør. Til samme tid i fjor var det levert 4.126 tonn i samme kategori. Av det leverte kvantumet i år er 1.259 tonn omsatt til verdi 226 millioner kroner. Samme periode i fjor var det omsatt 1.527 tonn fryst til verdi 317 millioner kroner.
Hittil i år (per uke 12) er samlet omsetningsverdi for snøkrabbe 439 millioner kroner, mot 359 millioner kroner til samme tid i fjor.
Omsetningen av fersk vassild har pågått siden uke 3 og utgjør nå totalt 4.041 tonn. Fordelt per uke har vi følgende oversikt så langt i år:
Uke 3 – 834 tonn
Uke 4 – 729 tonn
Uke 5 – 388 tonn
Uke 7 – 330 tonn
Uke 11 – 851 tonn
Uke 12 – 909 tonn
Så langt i år er det levert mest fersk vassild i løpet av uke 13. Dette kvantumet, og hele kvantumet så langt i år, er i all hovedsak kjøpt av Pelagia på Træna. Fisket etter vassild foregår langt til havs og det meste av årets kvantum er tatt i fangstfelt 3709 med 3.749 tonn, og felt 3705 med 207 tonn, se fangstfeltene avmerket i bilder under.

Klikk her for å laste ned word-versjonen av fisknytt.
Klikk her for å laste ned tabeller for uke 12 i excel-versjon.
Se gjennomsnittspriser for fersk fisk pr. uke 12 og hittil i år.

Tabellene viser totalt antall fartøy som landet i området, fordelt på sted og redskap. For hver art (torsk, hyse og sei) er det oppgitt høyeste registrerte fangst per enkeltfartøy innen den aktuelle gruppen. Tallene representerer dermed maksimal fangst per art og ikke samlet fangst for alle fartøy. Dersom én båt har størst fangst av torsk og en annen båt har størst fangst av sei, vil tabellen vise høyeste registrerte fangst for hver art, selv om det er ulike fartøy som står bak disse fangstene.
(Alle kvanta i rund vekt.)
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Lofoten/Salten
Helgeland-Nordmøre
Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.
Vi lager nye nettsider og dine tilbakemeldinger er viktig for at vi skal kunne lage en best mulig opplevelse for alle våre brukere.