Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 8. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. millioner kroner.

Råfisklagets omsetning i uke 8 utgjør 516 millioner kroner (foreløpig tall), ned fra 704 millioner kroner uken før. Det var ingen omsetning av utenlandske fangster i løpet av uke 8. Dermed ble fordelingen for norske fartøy 444 millioner kroner på fersk og 72 millioner kroner på fryst råstoff. 

Hittil i år (per uke 8) er det omsatt for totalt 3.222 millioner kroner i Norges Råfisklag. Herav utgjør utenlandske landinger 107 millioner kroner. Norske fartøy står for resterende verdi på 3.115 millioner kroner, fordelt med 2.165 millioner på fersk og 950 millioner på fryst. Omsetningen til samme tid i fjor utgjorde 3.283 millioner kroner, herav 353 millioner kroner etter landing fra utenlandske fartøy. For norske båter var omsetningen 2.930 millioner kroner, fordelt med 1.700 på fersk og 1.229 på fryst råstoff. Omsetningen for norske båter er dermed økt med 51 millioner kroner. Det er fersklevert råstoff som står for økningen, opp 369 millioner kroner der torsken står for nesten hele økningen, mens for fryst er det en reduksjon på 317 millioner kroner. I fjor var det jevnt løp mellom fersk og fryst råstoff, men i år er ferskomsetningen mer enn dobbelt så høy som frystomsetningen.

Omsetning uke 8, 2026

Råfisklagets omsetning for norske båter i uke 8 i år fremgår av tabell 1, med fordeling på fersk/fryst/tørket råstoff, og per fiskeslag.

Tabell 1: Omsetning for norske båter fordelt pr fersk/fryst/tørket og pr fiskeslag.

Frystomsetning

Foreløpige tall for fryst råstoff fra norske båter i uke 8 viser 1.859 tonn til 72 millioner kroner. Torsk, hyse, snabeluer og sei stod for det meste med henholdsvis 25, 25, 9 og 9 millioner kroner, for øvrig slik det fremgår av tabell 1.

Når det gjelder landinger av fryst råstoff fra norske båter til nøytrale fryselager i uke 8, har vi følgende hovedtall: Totalt 3.843 tonn, herav 851 tonn snabeluer, 811 tonn torsk, 780 tonn snøkrabbe, 645 tonn hyse og 337 tonn sei. Av totalen var 2.173 tonn levert av 6 trålere, 780 tonn levert av 5 teinefartøy (snøkrabbe), 476 tonn levert av 2 og 412 tonn levert av 4 snurrevadfartøy.

Ferskomsetning

Omsetningen av fersklevert råstoff i uke 8 utgjør 516 millioner kroner, opp fra 480 millioner kroner uka før. Torsk, sei, snøkrabbe og kongekrabbe var størst i verdi med henholdsvis 368 millioner kroner for torsken og 14 millioner kroner på hver av de andre.

Fersk torsk

Tabell 2 og 3 viser fordelingen av landingene av fersk torsk pr leveringssone og redskap (unntatt trål), med tilhørende snittpriser i uke 8 i år og i fjor. De to tabellene er basert på omsetning av kvalitet A og ekstra, der alle leveringstilstander inngår, men der snittprisene er omregnet til sløyd uten hode-priser, eksklusiv restråstoff.

Tabell 2: Omsetning av fersk torsk, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad. Eksklusiv restråstoff.

Tabell 3. Priser av fersk torsk per redskap, A og ekstra kvalitet fra norske båter, eksklusiv restråstoff.

Omsetningen av fersk torsk i uke 8 havnet på 5.551 tonn til en verdi på 368 millioner kroner, sammenliknet med 5.963 tonn og 388 millioner kroner uka før. Samme uka i fjor var omsatt kvantum 7.853 tonn, til verdi 403 millioner kroner. Den geografiske fordelingen av uke 8 er vist i tabell 2, der det framgår at Troms nå er størst i landet kvantum, med Vest-Finnmark like bak. Av kvantumet i uke 8 er 2.642 tonn tatt på snurrevad, 2.279 tonn på garn, 288 tonn på juksa, 270 tonn på line, og 54 tonn tatt på trål. En nedgang i snurrevad-kvantumet fra forrige ukes 3.324 tonn, mens det for garn har økt fra 1.941 tonn i uke 7. Snittpriser per redskap viser fremdeles høyest snittpris for snurrevad-torsk (SLUH) med 100,78 kr/kg i snitt, viser for øvrig til tabell 3.

Hittil i 2026 er det omsatt 23.508 tonn fersk torsk til verdi 1.510 millioner kroner, mot 20.507 tonn og 1.035 millioner kroner samme periode i fjor. Dette utgjør 14 % større kvantum og 45 % større verdi i år enn samme periode i fjor. Det er omsatt størst kvantum i Vest-Finnmark, med 11.256 tonn hittil i år, mot 5.704 tonn samme sone i fjor. Deretter følger Troms med 6.494 tonn i år, mot 6.000 tonn i fjor, Vesterålen med 2.912 tonn i år mot 5.009 tonn i fjor og Øst-Finnmark med 1.906 tonn i år mot 2.670 tonn i fjor.

Fordelt på redskap er det hittil i år tatt mest på garn med 11.610 tonn mot 9.285 tonn samme periode i fjor, deretter snurrevad med 8.573 tonn i år mot 8.698 tonn i fjor. For line er det hittil i år fanget 1.421 tonn, mot 1.060 tonn i fjor, for trål er det tatt 1.014 tonn i år mot 1.179 tonn i fjor, og for juksa er det tatt 806 tonn i år mot 258 tonn i fjor.   

Fersk sei

Omsetningen av fersk sei i uke 8 er 641 tonn til en verdi på 14,2 millioner kroner, en nedgang fra 1.155 tonn og 25,9 millioner kroner forrige uke. Av kvantumet i uke 8 er 379 tonn tatt på garn, 222 tonn på snurrevad, 18 tonn på trål og 11 tonn på juksa. Mesteparten er landet i Vesterålen, deretter Lofoten/Salten og Troms, og for øvrig som vist i tabell 4. Sammenlignet med samme uke i fjor er det størst kvantumsreduksjon i landinger i Lofoten/Salten og Vesterålen, som i samme periode i fjor var på henholdsvis 936 og 323 tonn.

Hittil i år havner omsetningen av fersk sei på 8.591 tonn og 183 millioner kroner, mot 12.349 tonn og 192 millioner samme periode i fjor. Av det totale kvantumet er 2.836 tonn landet i Vesterålen mot 4.290 tonn samme periode i fjor, 2.205 tonn i Troms mot 3.340 tonn i fjor, og 1.274 tonn i Lofoten/Salten mot 2.922 tonn i fjor. For Vest-Finnmark er det derimot en økning, med 1.126 tonn i år mot fjorårets 465 tonn.  

Tabell 4: Omsetning av fersk sei, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line, snurrevad og not, eksklusiv restråstoff.

Fersk hyse

Kvantumet fersklevert hyse i uke 8 er 514 tonn til en verdi på 12,3 millioner kroner, en nedgang fra 568 tonn / 13,2 millioner kroner uka før. Hittil i 2026 er det omsatt 3.337 tonn fersk hyse til totalt 77,2 millioner kroner. Tabell 5 viser den geografiske spredningen av hysefisket i uke 8, her ser vi at det omsettes størst kvantum i Øst-Finnmark med 145 tonn, deretter Troms og Vesterålen. Samme uke i fjor var det Vesterålen som var på topp med 235 tonn, deretter Troms og Øst-Finnmark.

Det meste av kvantumet i uke 8 er tatt med line, som står for 277 av de 514 tonnene omsatt denne uka. Deretter følger snurrevad med 175 tonn og garn med 59 tonn.

Tabell 5: Omsetning av fersk hyse, krokfanget, A og ekstra kvalitet fra norske båter sammenlignet med samme uke i fjor. Fra redskapene garn, jukse, line og snurrevad, eksklusiv restråstoff.

Fersk kongekrabbe

Omsetningen av fersk kongekrabbe i uke 8 havnet på 32 tonn til 14,2 millioner kroner, en nedgang fra forrige ukes 33 tonn / 16,4 millioner kroner:

• 26 tonn / 13,4 millioner kroner i kvoteregulert område fra 127 fartøy

• 5 tonn / 782 tusen kroner i det uregulerte fisket fra 34 fartøy

Fordelt på fangstområde:

• Varangerfjorden: 11,3 tonn

• Havområdet mellom Båtsfjord og Berlevåg: 5,8 tonn

• Tanafjorden: 4,1 tonn

• Porsangerfjorden: 3,8 tonn

• Kobbefjorden/nordvest for Magerøya: 3,7 tonn

• Laksefjorden: 2 tonn

• Kvanta under 1 tonn i øvrige fangstfelt

Fersk snøkrabbe

I uke 8 ble det omsatt 199 tonn fersk snøkrabbe til en verdi på nær 14 millioner kroner, en nedgang fra forrige ukes 291 tonn / 20,6 millioner kroner. Denne ukes kvantum ble tatt av 6 fartøy.

Klikk her for å laste ned word-versjonen av fisknytt.

Klikk her for å laste ned tabeller for uke 8 i excel-versjon.

Se gjennomsnittspriser for fersk fisk pr. uke 8 og hittil i år.

Aktivitetsbarometeret - 3 på topp arter i uke 8 2026

Fra omsetninga fra perioden har vi følgende oversikt:

(Alle kvanta i rund vekt.)
Tabellen viser totalt antall fartøy som landet i området, fordelt på sted og redskap. For hver art (torsk, hyse og sei) er det oppgitt høyeste registrerte fangst per enkeltfartøy innen den aktuelle gruppen. Tallene representerer dermed maksimal fangst per art og ikke samlet fangst for alle fartøy. Dersom én båt har størst fangst av torsk og en annen båt har størst fangst av sei, vil tabellen vise høyeste registrerte fangst for hver art, selv om det er ulike fartøy som står bak disse fangstene.

Øst-Finnmark

Vest-Finnmark

Troms

Vesterålen

Lofoten/Salten

Helgeland-Nordmøre

Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.