Når en trål, garn eller en not skal bøtes, oppstår det små og store avkapp av tau og plastmaterialer. Mye håndteres på en god måte, men avkapp finner likevel veien til sjøen og ender til slutt opp langs kysten vår.

Nå inviterer forskere fiskerinæringen til å bidra i et prosjekt som skal finne praktiske løsninger på problemet.

Prosjektet heter Ansvarlig Kapping og Avfallshåndtering for Plastforsøplingsfri sjømatproduksjon (AVKAPP) og gjennomføres av UiT Norges arktiske universitet, SINTEF Ocean, Bioregion Institute og Norges Fiskarlag. Målet er enkelt: å hindre at avkapp fra bøting av trål og not havner i havet.

Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond og går fra 2026 til 2027.

Fiskerne kjenner utfordringene best

Forskerne har allerede snakket med fiskere, havneeiere og bøterier for å forstå hvordan avkapp håndteres i dag, og hvor det kan oppstå lekkasjer i systemet. Erfaringene så langt viser at holdningene i næringen har endret seg betydelig.

Som flere har fortalt forskerne:

«Å kaste på havet gjør man ikke lenger.»

Likevel kan avkapp havne på avveie. Vind og uvær, krevende arbeidsforhold, plassutfordringer om bord, logistikk og tidspress kan gjøre håndteringen vanskelig. For å finne gode løsninger må forskerne forstå disse utfordringene i detalj.

Derfor er denne forskningen viktig

Marin forsøpling er en utfordring for både havmiljøet og fiskerinæringen. Taubiter og plastrester som driver i land langs kysten, stammer i mange tilfeller fra avkapp som har kommet på avveie under arbeid med redskap.

Klarer næringen og forskningsmiljøene sammen å finne metoder som reduserer dette, kan det gi et viktig bidrag til renere havområder og en mer bærekraftig sjømatproduksjon. Samtidig bidrar det til å dokumentere og synliggjøre næringens arbeid med å ta vare på havmiljøet.

Hva får fiskerne igjen for å bidra?

Forskerne er tydelige på at målet ikke er å komme med løsninger ovenfra og ned.

Tvert imot skal tiltakene bygges på erfaringene til dem som jobber med redskapene hver eneste dag. Det er fiskerne selv som vet hvor utfordringene oppstår, hva som fungerer i praksis, og hvilke løsninger som er realistiske om bord på ulike fartøy.

Ved å dele erfaringer kan fiskerne bidra til at framtidige tiltak blir både praktiske, effektive og tilpasset hverdagen til dem som skal bruke dem. Innsikten skal senere brukes til å utvikle og teste konkrete løsninger sammen med næringen.

Nå ønsker forskerne å høre fra flere.

Prosjektet ønsker kontakt med hele bredden av fiskerinæringen:

• Mannskap på dekk

• Trålbaser

• Skippere og redere

• Havneeiere

• Ansatte ved bøterier

Jo flere erfaringer som kommer på bordet, desto bedre grunnlag får prosjektet for å utvikle løsninger som virker.

«Fiskerinæringens erfaringer vil danne et viktig grunnlag for å identifisere og utvikle løsninger i samarbeid med næringen. Senere i år skal vi samle innsiktene for å utforme tiltak, som kan testes i 2027 før endelige råd utvikles.», sier prosjektleder Jannike Falk-Andersson.