Fiskesalgslagene og Råfiskloven

I medhold av «Lov om omsetning av råfisk» (råfiskloven) med tilhørende forskrifter, har fiskerne gjennom fiskesalgslagene i mer enn 70 år hatt innflytelse på utviklingen i fiskerinæringen. Markedsforhold, verdiskaping, markedsriktige minstepriserer og like konkurransevilkår for fiskere og kjøpere, er eksempler på tema som fiskerne har vært opptatt av. Gjennom fiskesalgslagene, takket være råfiskloven, har fiskerne siden 1938 kunnet være i dialog og forhandlinger med sentrale næringsorganisasjoner og fiskerimyndighetene om slike saker.

Råfiskloven og fiskesalgslagene er garantister for ryddige og rettferdige omsetningsforhold. Aktører på sjø og land har visst å verdsette dette. Sentralt i denne sammenheng er eneretten til omsetning i medhold av loven.

Viktig kontrollarbeid blir utført av salgslagene, og til myndighetene rapporteres og overføres store mengder omsetningsinformasjon som grunnlagsmateriale til forvaltningsoppgaver, forskning m.m. Driften av fiskesalgslagene betaler fiskerne selv gjennom en omsetningsavgift - i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt ca. 0,8 prosent av fangstverdi. Fiskerne finansierer gjennom denne omsetningsavgiften også nasjonale fiskerioppgaver. Dette må sees som noe fiskerne aksepterer og gjør som en motytelse til den eneretten til omsetning de fiskereide salgslagene har i følge Råfiskloven.

Råfiskloven har vært omarbeidet og endret flere ganger. Den fremstår i dag med tilhørende forskrifter som et tilpasset og nødvendig rammeverk som sikrer fiskerne medinnflytelse og som bidrar til sunn konkurranse, markedsriktige priser og likebehandling av fiskere og kjøpere.